Ole Brodersens (38) fotografiske arbeider er utforskninger av landskapet og de naturlige kreftene som påvirker det. Han vil vise mer enn det man faktisk ser og prøver å formidle opplevelsen av å være i landskapet. Oles fremgangsmåte blir en balanse mellom kontroll og tilfeldighet, da han er ute etter et bilde som skal føles tøylesløst, men som bare lar seg skape på en halvkontrollert måte. 

Arbeidene er hentet fra Lyngør, hvor Ole bor og har vokst opp som tolvte generasjon. Han har sterk tilknytning til stedet og de maritime elementene herfra spiller hovedrollene i hans motiver. Oles far er seilmaker, bestefaren var sjømann, Ole rodde til skolen og har seilt rundt Atlanterhavet.

Arbeidsmetoden går ut på å gjennomføre fotograferingen på en slik måte at en uforutsigbar romlig utvikling kan fanges. For eksempel, i Trespassingintroduseres forskjellige objekter; flåter, lys, drager, seil etc. som får drive fritt i løpet av en eksponering. Påvirket av bølger og vind tegner de ut dynamikken i et landskap som er uobserverbar for oss. I Horizontal Displacementgjør Ole blant annet enkel- og multieksponeringer av horisonten, tatt gjennom dagen fra en drivende båt. 

Trespassingforsøker å avsløre usynlige bevegelsesmønstre som finnes i alle landskap. Bevegelser som heller er ubemerkede enn umulige å oppdage. En analogi som er nyttig er falsk-farge, en teknikk som blir benyttet i vitenskapen for å visualisere forskjellige uobserverbare fenomener. Bilder fra teleskop fanger ofte opp bølgelengder som det menneskelige øyet ikke kan oppfatte og man flytter eller justerer derfor disse bølgelengdene slik at vi kan se dem. Vi vet at disse astronomiske fenomenene ikke ser ut som de blir presentert, men at de heller ikke ville vært mulig å observere på noen annen måte.

Horizontal Displacement rigges kameraet i en delvis kontrollert situasjon, og tilfeldighetenes påvirkning venter. Det minner om historien om J.M.W. Turner som skal ha bundet seg til masta på en seilskute for å erfare en storm. Situasjonen her er kanskje mindre dramatisk, men målet er det samme; å skape bilder som ikke bare er øyeblikksbilder av landskapets skiftende karakter, men en nedtegnelse av opplevelsen av å være et sted og sanse alt som omgir en. Kameraet blir et slags subjekt som i værets favn tilnærmer seg en objektiv fremstilling av forholdene.

Ole arbeider som regel i et utvidet tidsregister. Enten det er lange eksponeringer eller multieksponeringer opereres det i et tidsrom. Tiden brukes for å gi rom til kreftene som er i landskapet. Han lager en scene for tilfeldigheter og sannsynligheter ved å introdusere objekter eller ved å bruke en spesifikk metode for å ta bildet. 

Oles arbeider har det siste året blitt vist i Boston, Paris, Bodø, Træna og Lyngør. Arbeidene er tidligere vist i blant annet New York, Los Angeles, Vancouver og Thessaloniki. The New Yorker, Harper‘s Magazine, Dagbladet Magasinet og D2 har skrevet om arbeidene hans. Ole er medlem av FFF og NBK.