SHE
by Shoot Gallery & OsloNowhere
Sølve Sundsbø, Photography
Anja Niemi, Photography
Jo Bentdal, Photography
Bertil Greging, Painting
Zoya Taylor, Painting
Synnøve Anker Aurdal, Painting
Martin Whatson, Street Art/Urban Contemporary
Hama, Street Art/Urban Contemporary
Snik, Street Art/Urban Contemporary
Nikolai Torgersen, Drawing
Marianne Heske, Sculpture
Anneke von der Fehr, Sculpture
Hanne B Nystrøm, Sculpture
Julia Vance, Sculpture
Petter Hepsø, Sculpture
-
Dye to new restrictions for Oslo the exhibition will be ended 13 March.
SHE - who is She?
Gallerist Helene Gulaker Hansen i samtale med Dag Blakkisrud
Shoot Gallery er kjent som visningssted for fotokunst av ypperste kvalitet. The best of the best, utsøkt estetikk og kjente navn fra norsk og internasjonal fotokunstelite. SHOOT er et galleri for samlere og kjennere. Med utstillingen SHE utfordrer du bildet av SHOOT som et rent fotogalleri. Hvorfor?
Jeg utfordrer ikke bare galleriet, jeg utfordrer også meg selv som gallerist.
Kanskje lockdown og andre tiltak har aktualisert nye spørsmål: Hva skjer når ikke alt fungerer etter planen? Hva gjør vi når vi opplever noe vi ikke har en god forklaring på?
Alt er ikke logisk og rasjonelt. Jeg ville utfordre både meg selv og gallerierommet for å se hva som skjer når fotografi møter maleri og skulptur. Street Art og tegninger. Hva skjer når verk fra ulike materialer og kunstnere kommer i samtale med hverandre?
STORE spørsmål?
Ja, men vi lever jo i en tid der SVAR er så lett tilgjengelig. Vi slår opp på google. Vi har kanskje vent oss litt av med å tenke, og med å lete etter svar i oss selv. Og kanskje blir spørsmålene vi stiller preget av det? Det kjappe. Det som kommer først. Denne utstillingens vei inn i sanse og tankefeltet kan skape tilgang til andre sjikt av spørsmål og svar enn de dagligdagse. Derfor har jeg lett etter verk som formidler noe selvreflekterende uten å være høylytt eller påståelig.
Svarets gåte kan være spørsmålet liksom?
Ja det kan du si. Men jeg vil ikke bli for filosofisk. Det er humor her også. Ironi.
Jeg tror akkurat det er viktig for å orke å utforske egne reaksjoner og dypereliggende spørsmål. At ikke alt er for alvorlig, at det alltid finnes et smil. En distanse.
Hvorfor SHE? Kan utstillingen leses som et kvinnepolitisk statement?
Som moderne kvinne kan man føle seg utforsket og politisert. Årtier med kvinnekamp, kvinneforskning og kvinnesyndebatter har skapt endringer som har gitt kvinner helt nye muligheter og en mengde rollevalg. Men under alt dette lever mytene videre. De ubevisste målestokkene, urbildene av hvem vi er. Mødre søstre døtre hustruer kjærester. De gamle religionene hadde plass til kvinnelige guder, og de hersket gjerne på livsområder hvor det tilfeldige og det kaotiske råder. Artemis var gudinne for jaktlykke og Frøya
for fruktbarhet og visdom.
Kanskje SHOOT i noen uker nå ikke er et galleri, men et tempel for jaktlykkens gudinner?
Kanskje det.